Kong Harald V. har nettopp utnevnt deg til ridder. Er du prissamler, eller er det en overraskende nyhet for deg?
Det er en orden som ble stiftet av Olav V. Norske konger tildeler den til nordmenn eller utlendinger som har fremmet Norges interesser i utlandet, i mitt tilfelle kulturelle interesser. Riddertittelen innbefatter dessverre ikke noe sverd mot urett og heller ikke et stykke norsk land hvor man kunne hvile og oversette uten å bli forstyrret. I alle tilfeller er jeg ikke noen prissamler, men samtidig må jeg åpent si at jeg ble glad.
Kan man altså si, at nordmenn setter pris på oversettere av sin litteratur?
Ja, jeg synes det. Ikke bare det, det er også en offisiell tendens i Norge. Man har stiftet Norla – en agentur for støtte av norsk litteratur i utlandet som selvfølgelig hjelper den norske litteraturen veldig mye. I ”de små litteraturenes” tilfelle må oversettere selv lete etter passende bøker og så etter forleggere som er villige til å gi boka ut. Hvis de kan love forleggeren, at Norla vil gi støtte til boken, har det en positiv innflytelse på forleggerens beslutning.
Det kan man også se på nettsider iLiteratura. Jeg har et inntrykk av at skandinaviske forfattere opplever boom i Tsjekkia? Er det sant?
Før jeg svarer på ditt spørsmål, la meg gå litt tilbake til serveren iLiteratura, som du har nevnt. Det er et typisk eksempel på at ved å ikke gi støtte til denne portalen har våre ”kulturelle” myndigheter vist at de ikke gidder å feie veien verken for vår eller for utenlandsk litteratur.
Jeg synes at den skandinaviske litteraturen gjennomgår en blomstrende periode nå for tiden. Ta for eksempel den skandinaviske krim (Stieg Larsson) eller den merkverdige og her i Tsjekkia veldig populære islandske litteraturen. Alle i Norge er takknemlig til Jostein Gaarder som med sin roman Sofies verden har åpnet døra også for dem. De norske forleggere er fornøyde, fordi en slik interesse for oversettelser av norsk litteratur, som vi ser nå og ikke bare i Tsjekkia, har de aldri opplevd før.
Og hvordan går det med tsjekkisk litteratur i Norge? Du kjenner jo mange norske forfattere – har de bevissthet om noen tsjekkiske forfattere?
Det er et litt smertelig spørsmål. Situasjonen er ikke symmetrisk i det hele tatt. Det har virkelig bare blitt utgitt et par oversettelser fra tsjekkisk, Capek, naturlig, og i det siste f. eks. Hrabal, Seifert og Divis av vår landsmann, Michael Konupek. Men i det siste har vi vært vitner til en positiv tendens. Den unge bohemisten Kristin Kilsti har energisk og systematisk begynt å oversette tsjekkisk litteratur til norsk. Den litterære interessen til norske lesere er tradisjonelt rettet mot de anglosaksiske landene eller mot tysk litteratur, og små litteraturer, og da nevner jeg heller ikke mellom- og østeuropeiske litteraturer, er i Norge mer eller mindre ukjent. I Jernteppets tid slo de alle våre litteraturer sammen i en. Forhåpentligvis vil situasjonen gradvis endre seg, kanskje også fordi nordmenn elsker Praha.
Dette obligatoriske spørsmålet kan vi ikke unngå – hvordan kom du i kontakt med noe så eksotisk som norsk?
Jeg ble bedåret av skandinavisk litteratur da jeg var ung. Den vidunderlige dybde og melankoli som samtidig ikke virker tragisk. Og da jeg etter avslutningseksamen oppdaget at man ville åpne norsk som studiefag på det filosofiske fakultetet i Praha, visste jeg, at det var det jeg ønsket.
Kan du si at du har tilfredsstillende arbeidsvilkår?
Hva betyr det? At arbeidet er godt betalt? Eller at jeg kan dra til Norge når som helst for å sjekke og finne ut alt jeg trenger, eller hvile litt der og oppleve landets atmosfære? I så fall svarer jeg nei. Men hvis du spør om jeg har tilfredsstillende arbeidsvilkår i betydning av hengivelse og begeistring, da svarer jeg ja.
...
LN, 5/5/2010